Ein av dei bedre Poirot-klassikarane.
Ei rik, ung kvinne vert drepen på Monte Carlo-Ekspressen, Det Blå Tog, og fleire med gode motiv dukkar etter kvart opp på toget.
Poirot er sjølvsagt ombord, og gir politiet ei hjelpande hand.
(1928)
Vurdering:
Plottet – 8
Ei ung, amerikansk rikmannsdotter er på veg frå London til den franske rivieraen. Men undervegs møter ho nokon, sender assistenten sin av toget i Paris, og vert seinare funnen død i kupeen sin. Det viser seg at både ein forsmådd mann og ein gammal elskar har vore på toget.
Karakterane – 8
Det meste krinsar rundt Poirot, men han er som vanleg omgitt av spennande karakterar, frå den nyrike Katherine Grey, til juvelhandlaren Papopolous og overklassekvinna Lady Tamplin med dotter.
Miljøskildring – 9
Agatha Christie, Poirot og tog. Det er all stemninga du treng.
Språket – 8
Bra og enkelt til å vere ei bok som fyrst vart oversett til norsk på 50-talet.
Starten – 8
Ein spennande start, som bygger relasjonar mellom karakterane, fram til togturen.
Sidesnuing – 8
Ei spennande bok, som er vanskelegare å legge frå seg enn mange andre Poirot-bøker. (Sjølv om du har sett episoda på TV)
Tempo – 8
Bøker frå 1920-talet er nok ikkje mest kjende for å ha eit voldsomt tempo, men her skjer det ting heile vegen, og det er sjeldan kjedelig.
Forutsigbarheit – 8
Me kokar oss kjapt ned til nokre få kandidatar, men igjen er det spennande heile vegen, og ein del overraskande vendingar.
Den gode kjensla – 8
Ein god Poirot-krim, kanskje ein av dei aller beste.
Avslutninga – 8
Spenning held seg heilt til me er i mål, og boka vert runda av på ein akseptabel måte.
TOTAL: 8,1
Oddbjørn Mantor
30/09/2021 at 13:30
Offisielt oversatt av Eva Borgen, men i følge sønnen Jørgen var det hans far Aksel Sandemose som gjorde oversettelsen. Dette fremgår av Jørgen Sandemoses omstridte biografi om sin far.
mwn77
21/02/2022 at 14:00
En morsom funcact 🙂