Den største av dei alle?
Kanskje? I alle fall ein av dei heilt store Agatha Christie-klassikarane, og i følge wikipedia den mest solgte krimboka nokon gong.
Åtte personar kjem til ei øy utanfor kysten av Devon, og alle har vorte personlig invitert hit av ein person dei ikkje er heilt sikre på kven er; Ulick Norman Owen og Una Nancy Owen. På øya vert dei tekne i mot av butleren og husholdersken, som fortel at verten og vertinna ennå ikkje har dukka opp. På romma til kvar enkelt heng eit gammalt barnerim, og når alle er samla etter middag, spelar ein grammofon av ei plate, der kvar av dei åtte, samt hushaldersken og kokken, vert beskulda for på eit eller anna tidspunkt å ha drept nokon. Så fell ein av dei om død, etter å ha drikke ein drink der det er spor av cyanid. Så er me i gong.
På grunn av den rasistiske originaltittelen (1939), og den ikkje så mykje bedre andretittelen (1964), så har boka måtte skifte namn to gonger i Storbritannia, og heiter i dag «And then there where none.» I USA var dei derimot litt meir framsynte, og ga boka det namnet ved fyrste utgivelse, allereie i 1940, medan dei i England venta med dette til 1985.
KVIFOR kjem du til å like denne?
Fordi du er nysgjerrig på kvifor akkurat denne står ut som ein bauta i krimlitteraturen.
(1939)
Les meir